Etter to år med reklameseil over tribunene i PL, var dagen kommet som vi nesten hadde sluttet å drømme om:
Fcclub skulle ut på tur igjen!! Etter en liten (mislykket) flørt med Nottingham
Forest, ble det Molineux stadium og Wolverhampton som skulle være vert for vår
retur til balløya.
De 4 herrer var denne gangen forsterket med Thor Eystein og
Gregor, og pilsen på Torp smakte minst like godt som tidligere.
I Manchester ble vi møtt av vår sjåfør Rob som fraktet oss behagelig
og sikkert ned til Wolverhampton. Hotellet var upåklagelig og viste seg å være
et skikkelig kinderegg da Wolves brukte det som sitt spillerhotell før kamp!! Det
skal litt til å imponere Øyvind, men spillere som nylig bar Barca drakt passerende
i umiddelbar nærhet er en god start. «det er helt sant, de gikk forbi her!!»
Noen kalde omslag og litt oksygen senere samlet vi oss
første kvelden til fast og flytende føde på Hogshead pub. Hyggelig sted med
fotball på div skjermer og live musikk i en koselig «beer garden» ute , men
skru gjerne ned volumknappen litt neste gang-husk det er godt voksne menn på
tur etter hvert…🙂 et klart høydepunkt var da Gregor traff en
arbeidskollega av Noddy Holder sin datter på puben. Hun kunne fortelle at
vokalisten i Wolverhamptons store stolthet, SLADE, fremdeles foretrakk å gå i
platåsko-inside information der altså..
Neste dag startet med en nydelig frokost før vi satte snuta
i retning Molineux med pubbesøk på veien bort. En majestetisk stadion åpnet i
1889 og ved statuen av legenden Billy Wright entret vi vårt lille vip-eventyr. Hvite
duker, bobler i glasset og perfekt «pitch view» fra vår langside bordplassering.
3 retter servert og god stemning mens vi fikk besøk (og signerte fotballkort)
av både Steve Bull og Kenny Hibbit.
Hjemmesupporterne sørget for et vanvittig trykk og kampen
ble en velspilt thriller mellom hjemmelaget og gjestene Newcastle og endte 1-1.
En VAR situasjon mot slutten hvor «alle» trodde Wolves hadde avgjort kampen,
ble ekstra bonus. Thor Eystein slo fast at det sannsynligvis er egne dommerkurs
i kroppsspråk ved studering av VAR skjermen ved sidelinja..klassisk positur
mao…🙂
Kvelden ble avsluttet på italiensk restaurant i sentrum og Rosso
E Nero skuffet ikke. Bjørn slo til med gullkornet «no I’m Norwegian» på
spørsmålet om han på litt dårlig kelner italiensk-engelsk var «finnish»…tror
ikke kelneren tok den, men vi lo godt!! Ellers har nå våre gjester fortsatt å
innføre nye ting, så nå er forrett innafor også, ikke sant Thor Eystein??
Mandag morgen kjørte Rob oss trygt tilbake motsatt vei og
turen var over for denne gang. En liten «smørkniv glemt i sekken» situasjon for
Jan Erik i sikkerhetsktr på Manchester Airport fikk pulsen hans litt opp, men
vi slapp gjennom til slutt-hvordan den kom ubemerket ut av Norge er en annen
skål-og til de som lurte: ja, Øyvind sov..